torsdag 21. januar 2010

Kalmarunionen

Kalmarunionen


  • Margrete Valdemardsdatter var en viktig person under senmiddelalderen. Hun var arkitekten bak kalmarunionen i 1379 og datter av den danske kong Valdemar.

  • Forholdet mellom de tre nordiske rikene Norge, Danmark og Sverige var anstrengt i andre halvdel av 1300-tallet grunnet en uformell maktablanse mellom rikene.

  • Norge og Sverige hadde hatt kongefellesskap siden 1319 med Magnus Eriksson som konge.

  • Giftemål mellom de nordiske rikene var vanlig på denne tiden. Ekteskap var politikk, grunnet at ekteskap skapte politiske allianser.

  • Konglomeratstaten var en statstype som ble dannet og holdt sammen ut fra fyrstelige eller dynamiske interesser. Det vil si at når to tronearvinger giftet seg, ble deres riker slått sammen.

  • Det nordtyske nærværet i Norden spilte en viktig rolle for den nordiske unionen.

  • Det foregikk en kamp om hvem som skulle ha politisk og økonomisk kontroll i Nord Europa. I denne kampen stod nordiske mot nordtyske interesser.

  • En rød tråd vi kan se igjennom hele senmiddelalderen er at dragkamp mellom konge og adel var veldig typisk

Union



  • Det er tre konfliktlinjer i senmiddelalderens politiske landskap i Norden: mellom de tre noridske rikene, mellom Norden og tyske omeråder og mellom konge og adel.

  • Margrete Valdemar ble i 1389 valgt til riksforstander i de tre nordiske landene. Det fantes ingen andre arvinger i Margretes slektsgren og hun hadde utmanøvrert den svenske kongen Albrecht som var hennes nærmeste slektning.

  • Krigen mellom de nordiske rikene, hvor Margrete ledet på den ene siden og Mecklenburg og Hansaen på den andre siden, ble i 1395 avgjort til Margretes fordel. Året etter ble Erik, søsterdattersønn av Margrete, valgt til konge også i Sverige og Danmark.

  • Erik skulle krones til felles unionskonge i Danmark, Sverige og Norge under møtet i Kalmar, 17. juni 1397. Det spesielle med dette møtet er at det finnes bare to dokumenter fra det. Disse dokumentene har svært ulikt innhold. I hyllingsbrevet blir det gitt uttrykk for konges sterke stilling, mens i unionsbrevet angis det derimot en langt mer begrenset kongemakt.

Mot selvstendighetstap


  • Rundt år 1500 innledet det et tidsskifte i Nordens historie. Sverige var i ferd med å bryte seg ut av unionen og Norge var i ferd med å bli en mindreverdig partner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar